Måned: januar 2014

Hvor er de unge?

Oppgavetekst 3:
"I det siste har det kommet flere oppslag om at tenåringer foretrekker andre kanaler enn Facebook.
Les http://theconversation.com/facebooks-so-uncool-but-its-morphing-into-a-different-beast-21548
Hvilke utfordringer ser du i forlengelsen av denne situasjonen? Hva mener du kreves av bedrifter/virksomheter som ønsker å komme dagens unge i tale? Bruk gjerne pensumartikkelen til Kaplan/Haenlein som referanse for dine vurderinger."
 
 

Facebook og fremtiden?

Oppslagene sier det, og folk sier det. Facebook er ikke lenger nummer 1. De unge rømmer facebook og tyr til andre sosiale medier – på godt og ondt.

Jeg husker godt facebook sin begynnelse. Før jeg selv skaffet meg det, syntes jeg hele konseptet virket rart og meningsløst. Hva skulle man med facebook når man har sms og mms, og man fint kunne dele bilder via andre kanaler på Internett? Spørsmålene var mange, men nysgjerrigheten stor, så jeg fulgte strømmen og opprettet en bruker.

Etter en periode på facebook merket jeg det alle andre merket – facebook var utrolig kjekt. Facebook kom med noe nytt som gjorde hverdagen noe enklere og noe mer spennende. I ettertid har det kommer opp spørsmål som: «hva gjorde man før facebook?» Og «Hæ, er du ikke på facebook?» Vi tar facebook som en selvfølge, og en naturlig del av livet. Slik har det hvertfall vært for mange brukere i lang tid, men er vi nå ved et veiskille?

Artikkelen «Facebook’s so uncool, but it’s morphing into a different beast» (http://theconversation.com/facebooks-so-uncool-but-its-morphing-into-a-different-beast-21548) Forteller at ungdom nå er på vei ut av facebook, og migrerer til andre sosiale medier og plattformer som twitter, snapchat, instagram og WhatsApp. At folk, og spesielt unge folk, oppretter bruker på slike plattformer er ikke uvanlig og spesielt i seg selv. Det som ville vært uvanlig er hvis de konsentrerer seg rundt en av disse, og ikke bruker flere på en gang.

Selv tror jeg Facebook vil holde på en stor markedsandel i tiden fremover, men de må utvikle seg, og ikke stå stille. Facebook er i dag det mediet som er best rent teknisk og funksjonelt, siden det kombinerer flere elementer på en måte ingen av de overnevnte sosiale mediene gjør. Jeg tror likevel på en endring i bruken av sosiale medier, men endringen vil nok være mer individuell enn generell. De ulike mediene må jobbe godt for å tilpasse seg best mulig behovet hos brukerne, og videreutvikle seg på en måte som holder på dem. Brukerne må få en følelse av at de «må ha det», slik facebook klarte i lang tid, før konkurransen tok vekk deler av markedsandelen.

For annonsører osv. er forandringen en utfordring. Før kunne de annonsere på Facebook og være sikker på å nå «alle», det kan de ikke i dag. Annonsørene må ut på flere plattformer for å nå de samme ungdommene. Annonsering på snapshat, instagram og twitter finnes i dag i den form man regner annonsørenes egen side/konto/bruker som reklame og annonsering på samme måte.

En markedsføringsmåte jeg tror vil vokse i fremtiden, er noe som har hatt en stor økning de siste årene, nemlig det du leser nå – blogg! Annonsører som skal nå en viss målgruppe kan sponse bloggere som har lesere i den målgruppen, og på den måten kan de nå ut til de på en god og troverdig måte. Denne metoden tror jeg fungerer bra, siden det er bloggeren som gir sin mening om annonsørens produkt, noe som gjør det mer personlig, og enklere å «tro på».

Jeg tror likevel ikke det er helt leggetid for ungdommer på facebook. De nye sosiale mediene virker godt sammen, og man kan dele bilder fra instagram til både twitter og facebook, og på den måten merker man ikke forandringen like mye, selv om kanskje ikke like mange bruker facebook daglig, slik de gjorde for et par år siden.

Digitale plattformer

Oppgave 2:
Les Lawrence Lessig. Skrive en refleksjon rundt tanker du gjør deg om samfunnsmessige utfordringer som følge av digitale pratformer.

Det er mange samfunnsmessige utfordringer som har dukket opp i årene etter de digitale plattformene tok verden med stormskritt, og flyttet folks blikk fra menneskers fysiske ansikt til det samme ansiktet vist på en skjerm. Lawrence Lessig tar opp flere problemer og aspekter som en følge av dette, og jeg tror vi som forbrukere av digitale plattformer må tenke over disse utfordringene, og være klar over hvilke konsekvenser det kan få for oss dersom vi ikke trår varsomt i Internet-jungelen. Lessig skiller mellom Internett og cyberspace. Internett er det fysiske nettet hvor man kan kjøpe bøker, gå på ulike selskapers hjemmeside osv., mens cyberspace er mer som en virtuell verden, hvor man nærmest kan gjemme seg bak imaginære karakterer og kallenavn, og leve et liv nr. 2. Jeg kommer i dette innlegget til å bruke «Internett» om begge deler, for å forenkle det litt.

Noe av det jeg syntes er mest interessant av det Lessig tar opp i boken sin, Code Verison 2.0 (2006), er spørsmålet om statlig regulering av Internett Man kan argumentere for og imot statlig regulering og lovgivning som omhandler Internett, uten å komme til enighet og konklusjon. Jeg tror ikke det viktigste er å konkludere med noe, og finne «den perfekte løsningen», for den finnes ikke. Jeg personlig mener at noe kontroll, regulering og lovgivning må det være, for at alle skal kunne bruke Internett på en trygg måte. Dilemmaet er om man skal ha en lov imot noe, men at det fortsatt skal være mulig å utføre handlingen – altså å bryte loven – eller om man skal ha en lov imot noe, og dermed gjøre det umulig for mennesker å utføre handlingen. Om man går for det siste, vil man hindre at noe skal skje, men samtidig kan det argumenteres for at man setter på Internett-brukerne en digital tvangstrøye fordi de ikke får lov til å gjøre noe, selv om de av fri vilje vil det, uavhengig av om det er lov eller ikke. Velger man det første, kan det føre til lovbrudd som kan få konsekvenser for en uskyldig tredjepart, noe som kunne vært unngått ved å sette regulering og sensur på visse ting.

I land som Kina er det mye sensur på Internett, noe jeg vil si er å sette på en digital tvangstrøye. Den er ikke satt der av fri vilje, og den begrenser friheten. For å ta dette over i den virkelige verden og andre lover, ville det vært det samme som at det var fartssperre på biler som gjorde det fysisk umulig å kjøre for fort, selv om man ville det, medviten om at det er ulovlig. Det er vanskelig å tenke seg det som en realitet når det gjelder biler, men på Internett er det fullt mulig å ha sperrer for å forhindre lovbrudd, noe bla. Kina har.

Det som er viktig å understreke er at man ikke kan forhindre alt, selv med mye regulering av Internett. Samfunnsproblemer og kriminelle handlinger som identitetstyveri, hacking, tyveri, forstyrring av privatlivets fred osv. Har økt i takt med utbredelsen og mulighetene med Internett. Folk oppretter falske facebook-profiler for å hente informasjon om andre mennesker, folk hacker seg inn i banksystemer og stjeler millioner av kroner og folk stjeler datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett, fordi det er en god salgsvare i et digitalt samfunn vi lever i.

I tillegg kommer nettmobbing og andre typer angrep og uthenging av enkeltpersoner, som kan få store konsekvenser for de involverte. Utfordringene er mange, og de er viktige å ta tak i, men jeg mener det er feil å la alle betale for enkeltpersoners feil ved at alle har sensurert Internett og begrensede muligheter.

De digitale plattformene, bærer ikke bare med seg problemer, men har også mye godt komme med. Digitale plattformer og sosiale medier kan være med på å bygge opp mennesker, utvide deres kontaktnett, og linke dem videre til nye veier i livet som de ikke hadde funnet uten de digitale plattformene. Staten må gjøre det de må for å forhindre og/eller begrense kriminalitet på Internett, men like viktig tror jeg det er at vi som Internett-brukere er opptatt av og tenker over hva vi legger ut om oss selv på Internett, og hvilke opplysninger vi gir til fremmede. Sosiale medier som instagram og facebook er også tilpasset dette ved at man kan ha et lukket profil/ bruker som kun er åpen for brukere godkjent av deg. Slike muligheter bør flere mennesker bruke, dersom de ønsker å legge hele livet sitt ut på sosiale medier.

 Noe av det jeg frykter mest med den videre utviklingen er muligheten for at enkeltmennesker blir innadvendte og selvsentrerte ved bruk av digitale plattformer, og da spesielt sosiale medier som facebook. Enkelte mennesker har en tendens til å skrive ut om gleder og sorger på facebook, og bruker statusoppdateringer på facebook som selvterapi for psykiske problemer og utfordringer i hverdagen. Jeg er redd dette for mange vil føre til enda større psykiske problemer, og et ensomt og innadvendt liv fordi det eneste folk leser om en, er negativitet som en selv har skrevet og delt med verden, kun for å lette på hjertet for noen få minutter.

Vær deg selv på Internett, men vær klok og fornuftig – det skader aldri å tenke gjennom ting en ekstra gang før du trykker «del» eller «publiser».

Mål for KOM109

Oppgave: Poste blogginnlegg 1: 
"Hva ønsker jeg å få ut av dette kurset, og hvordan skal jeg nå det målet?" 

For å si noe om mine mål for dette faget, vil jeg først sitere læringsmålet for faget KOM109, Digital formidling

Læringsutbytte

Studenten skal etter gjennomført emne kunne:

  • redegjøre for prinsippene for kommunikasjon og formidling i digitale nettverksmedier
  • beskrive, vurdere og sammenlikne ulike nettbaserte sjangre
  • gjennomføre nettbaserte formidlingsprosjekter ved bruk av aktuell programvare
  • utnytte nettets muligheter til å formidle informasjon

 

Etter dette semesteret, vil jeg kunne besvare teoretisk, og Utføre i praksis de overnevnte målene for læringsutbytte. Jeg vil, etter fullført emne, selv føle jeg har kontroll over emnets pensum, og at jeg etter har tilegnet meg ny kunnskap og erfaring. Denne kunnskapen anser jeg som viktig for å tilegne meg ny kunnskap senere i utdanningen.

Jeg vil ikke sette meg et konkret mål for eksamenskarakter, men jeg vil ha en karakter jeg selv er godt fornøyd med når jeg vet mer om emnets vanskelighetsgrad både teoretisk og praktisk. Om jeg underveis i emnet ser at jeg er god nok for en A i emnet, vil jeg gjøre det lille ekstra for å oppnå det resultatet

For å klare dette målet mitt, vil jeg lage rutiner for egenstudie og skriving, slik at jeg er litt foran i stedet for å henge etter. Jeg vil tidlig i emnet sette meg ned og få en oversikt over pensumet, og hovedlinjene i de ulike bøkene vi skal lese. Gjennom dette, vil jeg forsøke å sette i praksis det tipset jeg fikk på et kurs i starten av skoleåret om først å få oversikt over hovedlinjene i pensum, før jeg går ned i detaljene. Ved å gjøre dette, vil jeg tilegne meg kunnskap på en bedre måte, fordi detaljene i pensum allerede vil ha noen «knagger» jeg kan henge det på.

I dette emnet har vi ikke så mange forelesninger og annet opplegg på campus, så jeg vil lage meg rutiner for å lese godt på egenhånd både på universitetets lesesaler og hjemme.

I tillegg vil andre faktorer som mat og søvn spille inn på hvor bra jeg klarer å følge med i forelesningene, og hvor fokusert jeg klarer å være når jeg leser. Jeg anser det som tilnærmet like viktig å spise regelmessig og sove nok, som det å faktisk sette meg ned å lese. Uten mat og søvn, vil tiden jeg bruker til lesing, være bortkastet, fordi jeg ikke vil få noe utbytte av det. God psykisk helse er også viktig for å ha motivasjon til å jobbe godt med skolearbeidet. Derfor vil jeg prioritere tid med familie og venner når jeg har mulighet til det. Ved å gjøre det, vil jeg opprettholde god psykisk helse, og et godt sosialt liv ved siden av skolen.

Til slutt koker alt ned til at jeg selv vil være fornøyd med emnets sluttresultat og veien til det resultatet. Jeg vil at resultatet skal gjenspeile arbeidsmengden jeg har lagt ned, og at det skal komme som et naturlig resultat av min tilegnede kunnskap, og evne til å utføre ting i praksis ved emnets slutt.

Mitt hovedmål kan dermed sies veldig kortfattet – jeg skal bli fornøyd med resultatet!